Av Atle Bredesen, rådgiver i e-marketing, I&M Kommunikasjon, januar 2012.

For få år siden var e-læring i bedriftene oppfattet som en skjematisk, og oftest drepende kjedelig, måte å utnytte ansattes fritid på. Men det har endret seg. Kraftig. Nye målinger viser at ca 50% av opplæringen i de større amerikanske bedriftene nå foregår online. Og det antas å vokse videre inn i 2012. Hva er grunnen til dette? Hva er de dokumenterte fordelene? Hva brukes det til, og hvem passer det for? Kort sagt: What´s in it for you?

Aller først: Hva er egentlig e-læring?
                                                      
E-læring er eninteraktiv opplæring som arrangeres via nettet.Opplegget tilpasses gjerne en gruppe arbeidstakere med en felles utfordring. Medlemmene i gruppen kan delta individuelt, og målet er ofte å påvirke både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Når undervisningen skjer via mobilt utstyr, som mobiltelefoner eller lommedatamaskiner blir e-læring gjerne kalt for m-læring.
 

Bruksområder for næringslivet

E-læring brukes oftest mot følgende områder: Opplæring i softskills, teknisk opplæring, og softwareopplæring.
 

Opplæring i softskills

Tema for softskills er gjerne innføring i en organisasjon, et HMS-opplegg eller visjoner og verdibegreper. Hensikten kan f. eks. være å gi nyansatte en rask forståelse av virksomhetens kjerneområder, sosiale velferdssystemer, rutiner og interne arbeidsverktøy (faktureringssystem, timeregistrering etc.). Opplæring i softskills kan også brukes ved revitaliseringsprosesser, eller som diskusjonsgrunnlag for å bevisstgjøre den enkelte om etiske dilemmaer på arbeidsplassen.
 

Teknisk opplæring

Innledes ofte av en interaktiv presentasjon av en teknisk utfordring. Ofte anvendt for å presentere avansert teknologisk utstyr, som det ikke er mulig eller hensiktsmessig for brukeren å teste ut i virkeligheten. Omfatter gjerne konstruksjon, funksjon og hvordan utstyret best kan brukes. Eksempler er å inspisere en rørledning på havbunnen eller å desarmere en tidsinnstilt bombe.
 

Software-opplæring

E-læring for programvare, tilbys av de fleste anerkjente programvarehus (f.eks. Adobe og Visma) og av tredjepartsleverandører (f.eks. Lynda.com). Løsningene er vesentlig rimeligere enn å delta på vanlige kurs. Priseksempel: Et 2-dagers grunnkurs i Microsoft Excel hos Norges største kursleverandør, Confex, koster 8.995 kroner per deltaker, + reise og opphold. Et "tilsvarende" hyllevarekurs” fra Lynda.com (online eller på CD) koster kun 577 kroner per deltaker (og null i tillegg for reise og opphold).
 

Fordelene

E-læring er demokratisk, dynamisk, økonomisk, stedsuavhengig og tidsuavhengig. I dette ligger at hver enkelt deltaker får den opplæringen den trenger – når den trenger den. Et digitalt opplæringssystem er svært enkel å oppdatere og modifisere. Det sparer bedriften for unødige reisekostnader og tapt arbeidstid. Det kan tas hvor som helst, og det kan tas når som helst.
 

Bakdelene

En av de største utfordringene for en e-læringsløsning ligger i deltakerens motivasjon. Dette gjelder spesielt hvis deltakeren må ta kurset på fritiden, som en “investering i egen fremtid”. Et vanlig kurs gir et avbrekk i hverdagen, en reise, et hotellopphold med “god mat og god drikke”. I tillegg kommer det sosiale fellesskapet, både ved reise/opphold, og ved selve kursdeltakelsen. Et vanlig kurs gir også ofte en større grad av fleksibilitet mht. spørsmål og dialog mellom deltaker og lærer/kursvert.

Den pedagogiske, praktiske og tekniske plattformen

E-læring består av en pedagogisk del, og en teknisk del. Den pedagogiske bygger på en kvalifisert læringsmodell, som fokuserer på "førlæring" (motivering), "læring" (innhold), og "etterlæring" (repetering av fordeler og kjernestoff).
 

PLE

Den pedagogiske delen omfatter også det som på fagspråket kalles PLE (Personal Learning Environment). Dette inkluderer bl.a. trivselsfaktoren i det virtuelle "klasserommet", dramaturgi, og visuelle og audiovisuelle hjelpmidler.
 

LMS

Den tekniske delen består av en læringsplattform som kalles LMS (Learning Management System). LMS-systemet brukes til å administrere læringsprosessen, og til å følge brukernes progresjon. Man kan si at LMS-systemetivaretar lærerens funksjon, slik at f.eks. opplæringsansvarlig eller nærmeste leder har god oversikt og kan følge opp gruppen eller hver enkelt ansatt. Et LMS-system integreres ofte med organisasjonens HR-system (Human Resources), og inngår dermed som en del av kjernen i bedriftens HR-verktøy.
 

SCORM-standard

I tillegg benyttes en såkalt SCORM-model (Shareable Content Reference Model). SCORM-standarden spesifiserer en generell struktur for organisering av læremoduler (innhold) og bruker XML (eXtensible Markup Language)til å definere et generelt dataformat for presentasjon av læringsinnhold via web. Målet med dette er stor grad av ombruk av kursinnhold og godt samspill med LMS-systemet.

Også kundene til I&M er i gang

Som forfatter av denne artikkelen har jeg en spesiell interesse for e-læring. Før jeg kom til I&M har jeg jobbet med flere slike prosesser, bl.a. for NCE Subsea og NRK online. I&M har det siste året utviklet en spennende e-læringspilot for en av byråets kunder, og den er nå under testing. Det er mange kompetansebedrifter på Nordvestlandet, og vi tror det vil bli et økt fokus på e-læring i tiden som kommer.

Det er ingen tvil om at nettbasert læring raskt har blitt et fremtredende og viktig redskap for heving av kunnskap og kompetanse i bedrifter og organisasjoner. Eksperter peker på at kunnskap er gull verdt, og at e-læring gir gode resultater til langt lavere kostnader enn ordinær kursing og opplæring. De hevder også at en usikker økonomi i mange markeder vil bidra til å skape enda mer fokus på dette. Under kan du se noen "facts & figures" fra DegreeScout.com som bekrefter disse tendensene. Klikk her for å se et større bilde av illustrasjonen: