Kjære Nav,

Thursday, July 09, 2009 by Anette

for mange av oss er den store reformen deres kun noe vi leser om i avisene. Det ser tungt og vanskelig ut for både ansatte og brukere. Vi som er så heldige å ha god helse, fast jobb og slipper å bli nedbemannet, trenger dere heldigvis ikke så ofte. (bank i bordet!)

Men så kan livet likevel forandre seg. Vi lager barn for eksempel. Jeg bærer på mitt andre nå, og vi skal altså fylle ut et skjema med fordeling av permisjonsuker for andre gang i vårt liv. Denne gangen er fedrekvoten økt noe, men det spiller liten rolle for oss. Far skal, som forrige gang, ha mer permisjon enn kvoten. Han vil det. Jeg vil det. Vi vil begge dele på omsorgen, og vi vil begge være yrkesaktive og glade foreldre. Det er et slags grunnprinsipp i vårt lille familiedemokrati.

Men dere hos Nav er kanskje ikke helt vant til denne typen demokratisk fordeling av uker? For når vi ringer dere for å sjekke at jeg fyller ut skjemaet vårt riktig, så får vi nesten uten unntak svar på noe helt annet enn det vi spør om. Dere skrur liksom på standardrepertoaret uten å sjekke tilhørerens ønsker først. Det skjedde sist jeg var gravid også. Det kan virke som om saksbehandlerne ikke riktig skjønner at vi har tenkt å dele mer av permisjonen, og dermed ikke følger standardskjemaet som ligger i hodene deres.

Som rådgiver med mange oppdragsgivere har jeg lært å stille mange spørsmål før jeg stiller noen diagnose. Men jeg tror faktisk aldri jeg har møtt noen hos Nav som stiller spørsmål. Dere vil nok helst lede familien vår inn i et ferdig skjema med en gang, uten for mange forstyrrende unntak og fotnoter.

Ikke rart at denne reformen deres er tøff, når så mange medarbeidere med skjematiske hoder skal bytte skjema…

Likevel: én positiv ting har i hvert fall skjedd ved Nav Ålesund siden forrige gang vi skulle ha foreldrepermisjon: De er hyggeligere der! Det er som om de nesten blir glade for at vi ringer og spør, i stedet for å bare sende inn et skjema og håpe det beste. Og denne gleden gjør det litt lettere å tåle den lange standardtaleflommen som leveres før vi faktisk kommer til poenget med telefonsamtalen.

Fortsatt lykke til med reformen! Familien vår får forhåpentligvis de pengene vi skal ha til rett tid, og kan trille lykkelig rundt i verden :-)

Min er større enn din!

Friday, July 03, 2009 by Anette

Nokre nyheiter er så store og viktige at pressa kranglar om kven som var størst, best og først. Dødsfallet til superstjerna Michael Jackson er eit slikt døme. Alt frå små lokalaviser til dei store, internasjonale fjernsynskanalane, brukar både tid og ressursar på ei slik nyheit. Nyheita er klassisk: den angår mange, den er emosjonell, sensasjonell. Alle kjenner Michael Jackson. Og alle kjenner nokon som er så engasjert i superstjerna at dei gret sine modige tårer medan dei lytta til ”Heal the world”.

Kranglinga ”min er større enn din” har inntatt andedammen heime. Dagsrevyen og TV 2-nyheitene vil begge vere størst og best.

Dette handlar om kven publikum vender seg til i store saker. Dette er ein posisjon NRK har hatt i mange år og er slett ingen bagatell, sjølv om krangelen mellom NRKs Jon Gelius og TV 2s Jan Ove Årsæther, minner om to smågutar i sandkassa. Det å vere førstevalet til majoriteten til innbyggjarane i Noreg, er viktig. TV 2 har ein eigen kanal som berre sender nyheiter, heile dagen. Dette har NRK også hatt, men det vart teke av lufta. NRK serverer difor nyheitene i komprimerte sendingar. Korleis skal ein då måle dette? TV 2 synest NRK er stusseleg med sin Dagsrevy, medan NRK meiner TV 2 Nyheitskanalen hadde færre sjåarar enn eit gjennomsnittleg menigheitsblad har lesarar.

Kampen om publikum er hardare enn nokon gong. Fjernsynet konkurrerer ikkje berre med kvarandre, men også med andre kanalar, ikkje minst nye medier.

For publikum er det imidlertid strålande å kunne velje. Anten å droppe innom TV 2 Nyheitskanalen i løpet av dagen (eller for superfansen, å sjå nyheiter om Michael Jackson heile dagen) – eller vente til ei komprimert nyheitssending på kvelden, anten det er Dagsrevyen eller TV 2-nyheitene.

(Denne bloggposten er skrevet av Audhild, men publisert av Anette, fordi Audhild har fått ny PC, og dessuten egentlig tatt ferie :)