Enkelt blant oss, og ofte kommunikasjonsrådgiverne, ser ut til å ha en mening om det meste i det offentlige rom: I aviser, på TV og på nett. Selv har jeg hatt gleden av ”å synse” på direkten hos NRK Møre og Romsdal et par ganger denne måneden. Men sist helg møtte jeg en bekjent som spurte inngående om hvorfor i all verden jeg gidder å gjøre dette, hvis jeg da ikke har et veldig sterkt personlig markeringsbehov.
Jeg har vel først og fremst et sterkt faglig markeringsbehov. Jeg vil at stadig flere skal få øynene opp for hva kommunikasjonsfaget kan bidra med. Dessuten vil jeg fortelle at kunnskap om kommunikasjon over tid også gjør deg god til formidle, og kanskje til og med god til å lære andre å bli bedre til det samme. Så jeg uttaler meg altså om ting jeg har greie på, for at flere skal få vite noe om det – og håper at ikke alt for mange vil definere det som synsing i negativ forstand.
I positiv stand så handler synsing om å tørre å heve stemmen, ha en mening, bidra til et nytt synspunkt i den offentlige debatten, støtte opp om et syn eller være en motvekt. Så heldige vi er som kan gjøre det i vårt land! Da er det en plikt å stille opp dersom du har kunnskap og meninger som bør være en del av en offentlig debatt. I det store bildet bidrar dette til utvikling av det åpne samfunnet vi vil ha.
I Morgenbladet pågår det et ordskifte om forskere bør ha en mening om mer enn det de har ekspertise på. En evig debatt kanskje, men spennende. Les sosiologen Ottar Brox’ innlegg fra 17. april.
Stiftelsen Fritt Ord deler ut en pris hvert år, og i år har den gått til en dame som ofte har hatt en offentlig mening. Tildelingen er superkontroversiell, fordi Nina Karin Monsen forfekter et verdisyn som mange, inkludert meg selv, finner forstokket. Fritt Ord gir henne likevel en pris for å bidra i debatten. De skriver ”Årets prisvinner er et eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer.” Det står respekt av en som tør – jeg vet neimen ikke om jeg hadde turt å uttale meg så sterkt på tvers av rådende, offentlige mediemeninger. Men jeg håper jeg tør, hvis det en dag ser ut til å bli nødvendig. For vi trenger motvekt for ikke å miste gangsynet.
Jeg håper du også vil tørre.