Er det ikke hyggelig, rundt en uke etter at mammutsalget tar slutt: Alle de kassene med halv pris av halv pris, som jo gjerne er breddfulle av diktsamlinger og annet som dessverre, vi må innse det, ikke selger så godt i Ålesund? Men til glede for oss som faktisk vil ha, som smiler bortvendt når vi kommer til kassa (ikke helt som når du finner en original Revolver-LP på Fretex, men litt sånn) er dette en høydare i bokhandel-året.
Så billig er det, at man kan kjøpe til andre også. For eksempel til jobben. Dette er jo i høyeste grad kommunikasjon. Og se – har det ikke blitt en slager?
For et par uker siden ble de spredt i lokalet sammen med gule lapper med instrukser, for eksempel å lære to setninger utenat og resitere dem i lunsjen, eller å lese et dikt klokka fem på halv tolv.
Nå har hardbarkede reklamemenn lest Jon Sveinbjørn Jònsson høyt, i lunsjen, og sagt at det spørsmålet om man virkelig kan forelske seg hver dag, det var søren ikke dumt. Nå har Nils Yttris etterlatte dikt skapt tendenser til kø på dametoalettet. Folk har tatt med nye dikt hjemme. Og hvor ble det av “Se på meg nå” av Geir Gulliksen?
Jeg aner ikke.
Noen har knabba den! Er det ikke litt fint å tenke på?
Vi oppfordrer herved alle landets kolleger til å investere i kulturell kapital i disse skrekk-og-gru-tider, det hjelper mot alt. Alt!