Det var lenge fristende å gi dette blogginnlegget tittelen
”kommunikasjonssvineri”. Når jeg ikke har gjort det, er det fordi mange kommuner
har fått en kommunikasjonsutfordring i fanget som er sjeldent krevende.
Massevaksinering krever at beredskapsteamet vekkes – og at kommunikasjonsplaner
følges. Dette er ikke en øvelse.
Hvorfor er informasjonsforvirringen og den oppgitte frustrasjonen stor blant
mange av oss som skal vaksineres for svineinfluensa? Jeg skriver ”skal”, for
det er fremdeles mange som ikke har fått sine stikk ennå.
Norske kommuner fikk mer enn en logistikkutfordring i fanget, da
helsemyndighetene ga dem ansvaret for å vaksinere alle mot svineinfluensa. Det
handler om helsen vår. Da har vi alltid mange spørsmål. Og fordi hver kommune
selv kan velge hvordan massevaksineringen skal foregå, er
kommunikasjonsutfordringen ekstra stor. ”Hvorfor gjør ikke Ålesund kommune som
Kristiansund?” er en setning jeg har hørt fra flere i mine omgivelser for
tiden. For på Nordmøre har de valgt en annen organisering enn her hos oss litt
lenger sør. Og etter sigende fungerer det bedre.
Vi lytter til informasjon fra flere kommuner enn vår egen. Kommunenes
kommunikatører i dette store prosjektet skal videreformidle helsemyndighetenes
sentrale informasjon, informere tydelig om sitt eget opplegg, svare på spørsmål
som dukker opp oss den enkelte som følge av den nasjonale mediedekningen, samt
alle spørsmålene vi sitter igjen med etter å ha snakket med slekt og venner i
andre kommuner. Vi rakk å tilegne oss en mengde informasjon og desinformasjon
før vår hjemkommune kom ut med fakta om hvordan vi skulle få vårt eget stikk.
Alt dette betyr at når vi endelig stiller oss i kø for å bli vaksinert,
så har vi brukt tid på å være usikre på om vi skal vaksineres, om barna skal
det, om vi ikke bare skal vente litt og se hvordan det går, være litt redde for
bivirkninger - og i køen hopper vi skremt til innvendig når noen hoster i
nærheten. Der og da, når vi har mannet oss opp og inn i køen, skal det lite til
for å øke stressnivået. At vaksinelageret for dagen er tomt og mange må gjøre
vendereise vil selvfølgelig øke både informasjons- og frustrasjonsnivået.
Sist jeg stilte opp på Color Line Stadion med to barn, mann og en
venninne for å ta vaksinen måtte vi gjøre vendereis til bilen som var parkert
etter anvisning fra vaktene. De samme vaktene som fortsatt pekte og guidet
biler på plass, etter at vi hadde fått vite at det ikke var flere vaksiner å
sette i dag. Den offisielle beskjeden nådde ikke dem før etter 15 minutter. Nok
til å skape en ny liten gruppe frustrerte bilister.
Nå får kommunene våre testet sin beredskapskommunikasjon. Hadde din
kommune en oppdatert pandemiplan å følge da de satte i gang med vaksineringen?
Godt at det bare er snakk om en influensa.