Vår bransje liker å tenke at vi forenkler budskap (på en god måte), og hjelper avsenderen med å nå fram til mottakerne.
Vi lykkes i varierende grad, i likhet med alle andre yrkesutøvere. Noen ganger ender vi opp med forslag som bare må forkastes, fordi de viser seg å egentlig ikke inneholde noen ting. En pen logo, for eksempel, uten annen verdi enn nettopp det; å være pen.
Det holder ikke. Det er godt gammeldags tullprat, det er søppel langs informasjonsmotorveien, eller som engelskmennene sier: Rein og skjær bullshit.
Til jul fikk jeg en fin, liten innbundet sak som passer fint i lommen. Det er et essay av Harry Frankfurt, som rett og slett heter “On Bullshit”. Og det begynner sånn:
“One of the most salient features of our culture is that there is so much bullshit. Everyone knows this. Each of us contributes his share. But we tend to take the situation for granted.”
Ikke sant? Du kan faktisk lese hele essayet her, eller helst kjøpe det og bære det med deg i lommen som en streng påminnelse om at du faktisk driver i et høyrisikoyrke når det gjelder produksjon, fremme og dyrking av nettopp det: Bullshit.