Byråbloggen

I dag morges var jeg så heldig å bli intervjuet om sosiale mediers betydning i valgkampen 09 - på NRK Møre og Romsdal. Det blir spennende å følge politikerne på nett fremover. Både lokalt og nasjonalt.

I intervjuet siterer jeg en twitterpost fra statsministeren - men den er hentet fra en tydelig fake Jens-profil. Akkurat det kom ikke særlig godt frem i det ferdige intervjuet på radio. Jeg burde nok vært enda tydeligere overfor journalisten!

Så her er en oppfordring til NRK om å legge inn en bildetekst på den kortere nettsaken som forteller sannheten.

Godt å ha en blogg hvor jeg kan presisere verden! For driver statsministeren vår med mikroblogging? Jeg har ikke funnet han i den kanalen ennå - i offisiell versjon.

Her finner du meg på twitter: http://twitter.com/LaBonneVie

Her er I&M: http://twitter.com/iogm

Her er NRK Betas oversikt over kjente folk på twitter: http://nrkbeta.no/kjente-folk-paa-twitter/

Og her er en artikkel på Teknofil og Jens Stoltenbergs falske twitterprofil med flere: http://www.teknofil.no/wip4/stoltenberg_hyler_mot_jagland/d.epl?id=35506

Vår bransje liker å tenke at vi forenkler budskap (på en god måte), og hjelper avsenderen med å nå fram til mottakerne.

Vi lykkes i varierende grad, i likhet med alle andre yrkesutøvere. Noen ganger ender vi opp med forslag som bare må forkastes, fordi de viser seg å egentlig ikke inneholde noen ting. En pen logo, for eksempel, uten annen verdi enn nettopp det; å være pen.

Det holder ikke. Det er godt gammeldags tullprat, det er søppel langs informasjonsmotorveien, eller som engelskmennene sier: Rein og skjær bullshit.

Til jul fikk jeg en fin, liten innbundet sak som passer fint i lommen. Det er et essay av Harry Frankfurt, som rett og slett heter “On Bullshit”. Og det begynner sånn:

“One of the most salient features of our culture is that there is so much bullshit. Everyone knows this. Each of us contributes his share.   But we tend to take the situation for granted.”

Ikke sant? Du kan faktisk lese hele essayet her, eller helst kjøpe det og bære det med deg i lommen som en streng påminnelse om at du faktisk driver i et høyrisikoyrke når det gjelder produksjon, fremme og dyrking av nettopp det: Bullshit.

I&M Kommunikasjon inviterar til gratis frukostseminar om krisehandtering. Hit kjem mellom andre Bjørn Richard Johansen, kommunikasjonsdirektør i BNBank, som sto midt i fruktfatet då tre islandske storbankar gjekk over ende. Sidan har han mellom anna vore rådgjevar for statsministeren på Island.

Johansen har tidlegare vore viseadm. direktør og hatt ansvaret for krisehandtering i Burson-Marsteller, med erfaring frå rådgiverrolla i inn- og utland.

Dagleg leiar Frode Færøy i I&M Kommunikasjon vil og gi ei innleiing om korleis ein bygger eit omdøme som tåler ein støyt.

Tid: 19. februar 08.30-11.00 / Stad: Bryggen Hotell, Ålesund

Påmelding innan 10. februar til: kristin@iogm.no, mobil 909 80 193

Hva hadde tabloidene vært uten ordspill på kjente og kjære navn? Nå har vi fått servert en ny yndling, Barack Obama, for et navn, hvilke muligheter!

Vi tar herved til orde for en Obama-ordspilliste som ganske gratis kan benyttes av landets journalister, slik at de slipper å bruke krefter på slikt og kan tenke på alskens annet viktig de måtte ha fore. Innspill i kommentarfeltet, takk.

O(rdspill)bamalisten:

- (Ba)rack ikke flyet
- På barackadene for Obama
- Børskrakk for Barack
- Barack på barkrakk!
- (Ba)racket ned på utenriksministeren
- Gikk helt obamas!
- Barack sier nei takk til snikksnakk
- Barack i frakk fikk en kakk
- Barack’en uten riper i lakken

Israel herjer uforstyrret videre på Gaza, på Sunnmørspostens åpne linje minner en leser om at “Israel er også et lite land”, som om det skulle bety noe som helst, og NRK bringer oss et sitat fra en israelsk offiser som kanskje sier alt om denne konflikten, eller kanskje noe om  definisjonsmakt, og jeg merker at jeg er ganske lei av disse ansiktsløse kildene “internt i statsadministrasjonen” eller “i Hamas” eller hvor de nå kommer fra alle sammen, hvem er det egentlig som har snakket med dem, hvor finnes denne databasen av sitater som alle medier benytter seg av? Men uansett, her er den ansiktsløse israelske offiser som sammenfatter alt, eller kanskje er det NRK som er helt i tåka denne morgenen, hvem vet:

Han sier at soldatene opptrer med stor forsiktighet når de rykker fram.

– Soldatene skyter på alt som er mistenkelig, de bruker mye ildkraft, og de sprenger hull i murer og vegger for å ta seg fram, sier han.

Da er det godt å vite at valgkampblemme, noksagt og PR-offer (ikke helt uskyldig, riktignok) Joe the Plumber er sendt til Israel av det konservative amerikanske nettstedet  PJTV.com – som krigskorrespondent.

Det var ein gong ein pizza med paprikabitar. Men no har forbrukarane kome seg inn i produksjonslokalet til Stabburet og folkepizzaen pizza Grandiosa.

Ordet reklame kjem frå latin reclamare som tyder "å rope om igjen og om igjen". Fram til no har produsentar av ymse varer kunne sendt ut bodskapen sin til forbrukarane gjennom ulike massemedier- og primært berre ein veg. Forbrukarar som hadde noko på hjarta, kunne alltids skrive eit brev. Ta ein telefon. Lage underskriftskampanjer. Eller arrangere eit heilt demonstrasjonstog. Men det skulle litt til. Ein lagar ikkje eit demonstrasjonstog for å få vekk paprikabitane på ein pizza.

Men tidene har endra seg. Berre bruken av e-post har revolusjonert potensialet for kommunikasjonen  mellom forbrukar og produsent. Men det vart ikkje dreis på sakene før nettsamfunna poppa opp.

Grupper og aksjonar gjennom facebook og elektroniske underskriftkampanjer har skapt ei ny forbrukarmakt. Her kan kvensomhelst som har noko på hjartet, eller har noko dei vil endre, ta grep- og det krev ikkje store innsatsen for å få dreis på sakene. Sjølv har eg blitt invitert av fleire til å melde meg inn i gruppa "Grandiosa uten paprika”. Eg har aldri utvist eit særleg engasjement på pizzafronten, men men når eg tenkjer meg om, høyrer også eg til "paprikapirkarane", eg likar nemleg best fersk og rå paprika, og plukkar av bitane på Grandiosaen.

No har folkeaksjonen mot paprika nådd produksjonslokala til Stabburet på Stranda. I Sunnmørsposten kan vi lese at Stabburet tek vekk paprikaen som eit prøveprosjekt fram til 1.mai. Stabburet vedgår at dei i fleire år har motteke førespurnader frå folk som slit med paprika. Men ikkje før dei nye mediene vart teken i bruk av forbrukarane, vart dei høyrde.

Kommunikasjon handlar som kjent om å både sende og motta. Med andre ord, ikkje berre snakke, men også lytte. Bedrifter og produsentar som tradisjonelt sett har pøst ut einsidig og einvegs reklame, kan raskt havne i bakevja i 2009. Forbrukarane har vakna for alvor  - og dei har kraftige røyster.

Siv Jensen vil tekkast alle. Først skal ho halde støtteapell for Israel og så gå rett i fakkeltog til støtte for ofra i Gaza-krigen. Formannen i Framstegspartiet gjer ein klassisk feil ved å freiste å ride to hestar samstundes. Det er det nemleg berre sirkusartistar som kan. Og det er Jensen neppe.

Kan helde er Siv Jensen vorte for redd for å bli assosiert med ein reinspikka Israelsven. Ho leiar trass alt Noregs største parti, og dermed har no nok både israels- og palestinavener mellom veljarane sine. Tradisjonelt sett har FrP, saman med KrF vore eit sikkert parti for Israel-sympatisørar. Nett som veljarane til raudare parti har brukt palestinaskjef.

Siv Jensen risikerer no å ikkje verte teken seriøst i Midtausten- spørsmålet. Valforskar Frank Aarebrot meiner at Jensen kan tape på å flagge Israels-støtta for tydeleg. På den andre side kan Jensen kapre veljarar frå KrF som er meir kritiske enn på lenge.

Spørsmålet er kva Siv Jensen aktar å gjere frå talarstolen dersom palestinaaktivistar dukkar opp under støtteappellen. På søndag førte ein demonstrajon ved den israelske ambassanden i Oslo til steinkasting og fyrverkeri mot politiet, som svara med tåregass.

Ein kan ikkje vere samd med alle. Og når ein leiar Noregs største parti, er det sikkert ikkje dumt å vere tydeleg.Tydeligheit brukar Siv Jensen å ha ein god porsjon av.  Men kva meiner Siv Jensen om krigen i Gaza? Det bør ho snarast fortelje dersom ho skal ha truverdigheit att.

Fordeler ved å jobbe isolert i en kjeller mens festen foregår i etasjen over?

Tja, mangt har blitt sagt om særegenhetene ved det åpne kontorlandskap. Visste du for eksempel at det har sine røtter i kybernetikken? Ikke?

New Atlantis har en lang og delvis interessant artikkel om fenomenet, og jeg merker meg blant annet følgende setning mens jeg skumleser:

"The utopian visions of the cubicle have been crushed by reality."

Så sier jeg herfra, i mitt frivillige eksil - hurra for den nye æraen av verdifulle medarbeidere, einstøingen, huleboeren, han som kommer opp fra sin underjordiske eksistens bare for å tilføre latter, inspirasjon og lønnsomme idéer.

Visning av nyinnredet kontor kan arrangeres ved avtale. Husk å banke.

Eg trur ikkje på nyttårsforsett. Men det går an å starte året med å lære seg noko nytt. Med andre ord er du no vitne til vaksenopplæring.

Underteikna har i dag starta i ny jobb, i ny bransje og er i ferd med å forfatte sitt fyrste blogginnlegg. Skammeleg seint, men det er betre seint enn aldri, som dei seier. Nokre av oss skifter jobb fordi vi har lyst til å lære noko nytt. Usikre tider i verdsøkonomien gjer også at ein del skifter jobb fordi dei må. Om utgangspunktet er annleis, er det reint praktisk ganske likt. Litt fyrste skuledag-aktig.

Nye fjes og ny stol og halloheidrikkdukaffimedmjølkellertekduhansvart, og var det han Per eller var det Ola, og kven kan skru på datamaskinen og er dette ein arbeidsplass der det er lov å nynne når ein jobbar? No skal ein finne sin plass.  Knekke kvardagskoden i arbeidslivet. Ei ny tid, med ny kunnskap og ny lærdom.  Hit eit steg og dit eit steg. Heldigvis lærer ein så lenge ein lever.