Det finnes ingen enkle løsninger når et menneskes organer svikter, men det finnes muligheter til et bedre og lengre liv. Legene kan i visse tilfeller gi et sykt menneske nye organer, hvis det er friske organer tigjengelig. I dag står flere hundre nordmenn i organkø.
Stiftelsen Organdonasjon kjemper for at flere av oss skal ta et standpunkt til om vi vil donere våre organer. Kun 0,4-0,5 prosent av de ca 40.000 som dør hvert år kan bli donorer. Så oppgaven deres er stor.
Stiftelsen jobber ut fra en teori om at det er lettere for oss selv å ta en beslutning om å gi bort organene våre, enn det vil være for våre pårørende den dagen de kanskje får spørsmålet. De ber oss derfor om å fylle ut donorkort, og informere våre pårørende om vårt standpunkt.
Riktig kommunikasjon?
I 2007 steg antall donorer kraftig, men i 2008 har veksten stagnert. Stiftelsens kommunikasjonsinnsats har gitt resultater. Men hvordan skal de nå komme videre?
Hvorfor og hvordan skal hver enkelt av oss ta den vanskelig samtalen med våre nærmeste?
For oss som til daglig jobber med kommunikasjon innen alt fra storindustri til detaljhandel, er det spennende å tenke på mulighetene og utfordringene i denne viktige oppgaven. Her er det mye å gripe tak i. Jeg håper norske helsemyndigheter vil støtte nye og annerledestenkende tiltak i nær fremtid.
Truls
Jeg skriver nok dette akkurat i dag fordi jeg går og tenker mye på en annen blogger. Truls Zimmer er en dyktig forkjemper for organdonasjon, og har selv en gang fått forlenget livet med nye lunger.
Men som sagt: Det finnes ingen enkle løsninger, og nå ligger Truls på sykehuset igjen. Det er mange som følger han og hans tapre Hilde på bloggen www.trulszimmer.blogspot.com
Donorkort kan du printe ut her.